Kartlegging av edelkreps

Kartlegging av edelkreps i vannområdet 2019

Edelkreps

Edelkreps (Astacus astacus) lever i ferskvann og er i Norge utbredt på Østlandet fra Østfold til Telemark. Den er også satt ut enkelte andre steder i landet. Edelkrepsen blir opptil 17-18 cm lang, og foretrekker vann som ikke er for surt, og vann som er relativt varmt i sommermånedene. Den trives best på fast og steinet grunn, og er nattaktiv. Den spiser snegler, muslinger, forskjellige mark og litt planter.

I Norge er edelkrepsen sterkt truet, og den største trusselen mot edelkreps i Norge er krepsepest og signalkreps (Pacifastacus leniusculus). Krepsepest er en sykdom som skyldes en eggsporesopp og fører til total dødelighet hos edelkreps. Signalkrepsen er ofte bærer av krepsepest og har blitt satt ut ulovlig enkelte steder i Norge. Edelkrepsen kan smittes av krepsepest ved at signalkreps settes ut/sprer seg, at syk edelkreps sprer seg oppstrøms i vassdraget eller ved at fangstutstyr med smitte er brakt inn i landet av turister/fiskere. Krepsepest ble første gang oppdaget i Norge i 1971.

Andre trusler mot edelkrepsen er forurensning som forsuring, nedslamming og fysiske inngrep.

Prosjektet

Dette er et treårig prosjekt som startet i 2017 ved ett initiativ fra kommunene Lunner, Nittedal og Skedsmo. De gjennomførte en kartlegging av edelkreps i Nitelva., og i aktuelle sidebekker. Som en følge av dette valgte vannområdet å søke midler i 2018 fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus om å få kartlagt edelkreps også i Leiravassdraget, inkludert Kverndalsbekken/Tveia, Gjermåa og aktuelle sidebekker. For 2019 har vannområdet mottatt midler fra Fylkesmannen i Oslo og Viken for å følge opp kartleggingen i 2018 pluss til å kartlegge edelkreps i kommunene Lørenskog og Rælingen. Resultatene som kommer ut av disse kartleggingen vil gi kommunene og vannområdet ny kunnskap om edelkrepsbestanden og hva som kan gjøres for å styrke bestanden. Det vil derfor bli skrevet en oppsummerende rapport når kartleggingene er gjennomført.

2019

Prosjektet er delt inn i to deler, del en er oppfølging av kartleggingene som var i 2018, mens del to er kartlegging av edelkreps i Lørenskog og Rælingen. Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold har fått oppdraget med å følge opp både del en og to. De vil starte med feltarbeid i august. Hvis du skulle observere teiner i elvene på dette tidspunktet, så vennligst la de ligge i fred.

 

Del 1:

Område

Nordbytjernet: I Nordbytjernet i Ullensaker vil det bli gjennomført et prøvefiske for å undersøke om det er edelkreps i vannet. Om det ikke blir kreps i teinene, vil det være aktuelt å ta vannprøver for å undersøke eDNA.

Kverndalsbekken/Tveia: I Kverndalsbekken ble det funnet en god bestand med edelkreps i 2018. I 2019 vil det bli gjennomført ytterligere kartlegging for å se hvor grensa for edelkrepsen går. I tillegg skal elva befares for å finne lokaliteter som egner seg for biotopforbedring. 

Leira: I de øvre delene av Leira vil kiselalger bli kartlagt for å kunne si mer om hvordan vannkvaliteten er i området. I tillegg er det aktuelt å gjennomføre burforsøk for å undersøke om det kan være noen kortvarige utslipp eller krepsepest i vassdraget. Flere lokaliteter er aktuelle.

Gjermåa: I Gjermåa ble det i 2018 kun registrert en edelkreps. Når det ble funnet en er det gode sjanser for at det er flere, det vil derfor bli utført ytterligere undersøkelser i 2019. Både teinefiske, elfiske, burforsøk og eDNA er aktuelle metoder i Gjermåa.

Rotua og Vikka: Det ble ikke funnet edelkreps i Rotua og Vikka i 2018, men begge hadde habitater som egner seg for edelkreps. I Rotua var det høye jernverdier og lite kalsium noe som gjør elva lite aktuell for edelkreps. i 2019 vil det bli tatt vannprøver for å undersøke eDNA for å med større sikkerhet kunne si om det er edelkreps i vassdragene eller ikke.

 

 

Del 2:

Område

Østmarka: Flere vann vil bli kartlagt i Østmarka, og alle lokalitetene hadde edelkreps i 1995. Det er svært interessant å se hvordan det står til med edelkrepsbestanden i disse vannene 24 år etter siste kartlegging. 

Ellingsrudelva og Fjellhamarelva: Disse elvene skal kartlegges ved at de prøvefiskes på 5-7 stasjoner i hver elv. Aktuelle sidebekker vil bli befart og prøvefisket om de har potensiale for edelkreps.

 

Metode

Det vil bli prøvefisket  med fem teiner, samt elektrisk fiske der det egner seg. Det vil bli brukt nyinnkjøpte teiner i prosjektet for å minimere risikoen for å spre krepsepest. I tillegg vil undersøkelsene starte øverst i vassdragene, og alt utstyr vil bli desinfisert/tørket før det flyttes mellom sidebekker. Som åte vil det bli brukt kyllingvinger som ikke utgjør noen smitterisiko. Teinene vil stå ute i ett døgn før de sjekkes for kreps.

 

 Endelig rapport fra prosjektet vil foreligge innen 1. november 2019.

Aktuelle prosjekter

Vannovervåking
Vannovervåking
Fisk på Romeriksåsene
Fisk på Romeriksåsene
Kartlegging av edelkreps
Kartlegging av edelkreps
Kartlegging av vasspest
Kartlegging av vasspest
© 2018 Vannområde Leira - Nitelva - Sekretariatet, Skedsmo kommune v/ Prosjektleder Line Gustavsen. Tlf. 66 93 83 06 - lingust@skedsmo.kommune.no