Biologisk overvåking

Overvåking av vannplanter, begroingsalger og bunndyr

Overvåking av vannplanter, fastsittende alger (begroingsalger) og bunndyr skal gjennomføres hvert tredje år. Denne typen overvåking kaller vi biologisk overvåking. En av årsakene til at vi gjennomfører biologisk overvåking er at responsen på endret vannkvalitet skjer gradvis og stort sett over tid. Undersøkelser av biologiske parametere gir derfor et bedre bilde av hvordan vannmiljøet er enn det en enkelt vannprøve gjør. De siste biologiske prøvene ble tatt i vannområdet høsten 2014. I 2017 er det derfor på tide for å ta nye prøver av begroingsalger, vannplanter og bunndyr. I 2017 er det Cowi som har fått i oppdrag å ta prøver av bunndyr og begroingsalger, mens det er Faun Naturforvaltning som tar prøvene av vannplanter.

Begroingsalger

Begroingsalgene vokser fast på samme sted, og dette gjør de kan brukes til å indikere miljøtilstanden på voksestedet. Disse begroingsalgene er følsomme for både forsuring og eutrofiering (gradvis økning av næringssalter i vann som fører til oppblomstring av alger). Slike forandringer i vannkvaliteten kan føre til endringer i både antall og i hvilke arter som finnes på stedet.

For å undersøke begroingsalger undersøker man en ca. 10 meter lang elvestrekning ved å bruke en vannkikkert, og det tas prøver av alle synlige begroingsalger. For å få tatt prøver av mikroskopiske alger samler man inn 10 steiner på hver prøvelokalitet og børster overflaten til hver stein med en tannbørste. Algene blir så undersøkt i mikroskop og identifisert.

Bunndyr

Bunndyr er små virvelløse dyr som lever hele eller deler av livet på bunnen i ferskvann. Dette er stort sett insekter, men også mark, igler, snegler, muslinger og små krepsdyr er bunndyr. Blant disse bunndyrene finnes det arter som er veldig sårbare ovenfor forurensning og arter som trives godt selv i svært forurensede vann. Dette gjør at bunndyr er en veldig god gruppe å studere for å få kunnskap om vannkvalitet og økologisk tilstand.

Bunndyrene blir samlet inn ved å bruke sparkeprøvemetoden. Dette går ut på at man har en håv i vannet og sparker oppstrøms håven i 3 x 1 minutt. Dette gjør at bunndyrene slipper taket og føres inn i håven. Bunndyrene som går i håven tas med på laboratoriet hvor de identifiseres.

Vannplanter

Ekte vannplanter er planter som lever helt neddykket i vann eller har blader flytende på vannoverflaten. Disse vannplantene er følsomme for endringer i vannkvalitet og variasjon i vannivået i innsjøer. Vannplantene undersøkes en gang i perioden juli-september og bør dekke ulike leveområder i innsjøen. For å undersøke vannplantene bruker man ofte båt, vannkikkert og en kasterive, og undersøkelsen skal foregå fra vannkanten og så dypt ned som plantene vokser. Alle plantene blir så identifisert til art.

Gratis miljøråd i Vannområde Leira-Nitelva i perioden 2009 – 2014

BefaringGratis miljøråd er et prosjekt som har som mål å få økt gjennomføringsgrad av miljøtiltak i landbruket. Virkemidlene i Regionalt miljøprogram og SMIL-ordningen for landbruket er viktige verktøy for å få gjennomført disse tiltakene. I Vannområde Leira-Nitelva har det vært arrangert miljøråd fem ganger i perioden 2009 til 2014. I 2017 er det sjette gangen vannområdet arrangerer miljøråd.

Vannområdets miljørådgivning startet i Leiravassdraget i 2009, og Nitelvavassdraget kom med fra og med 2012. Det er i løpet av denne perioden gjennomført individuelle miljøråd for til sammen 96 gårdbrukere i Leira og Nitelva.

Hovedutfordringene som det har blitt pekt på i denne perioden er utfordring med kanterosjon i elver og bekker og utdaterte hydrotekniske anlegg.

Tilbakemeldingene fra gårdbrukerne har vært positive, og flere har i etterkant kontaktet landbruksrådgivningen for hjelp til å utforme SMIL-søknader.

Sluttrapport Gratis miljøråd til gardbrukere i Leriras nedbørfelt 2009Sluttrapport Gratis miljøråd til gardbrukere i Leriras nedbørfelt 2009  Sluttrapport Miljøråd for gårdsbruk i Leira og Nitelva 2012 Sluttrapport Miljøråd for gårdsbruk i Leira og Nitelva 2012 Sluttrapport fra prosjektet: Miljøråd til gårdbrukere i Vannområde Leira – Nitelva, 2014Rapport Leira Nitelva 2014

 

Gratis miljøråd i Lørenskog

Gratis miljøråd i Lørenskog

Høsten 2017 tilbyr Vannområde Leira-Nitelva i samarbeid med Regionkontor landbruk gratis miljøråd til gårdbrukere i Lørenskog kommune. For å oppnå god vannkvalitet må det gjennomføres tiltak på mange ulike områder, og hensikten med prosjektet er å få økt gjennomføringsgrad av miljøtiltak i landbruket. Virkemidlene i Regionalt miljøprogram og SMIL-ordningen for landbruket er viktige verktøy for å få gjennomført disse tiltakene.

Landbruksrådgivningen Øst er leid inn sammen med NIBIO til å arrangere miljøråd høsten 2017. Det vil bli arrangert et oppstartsmøte 19. oktober hvor det blant annet vil bli gitt informasjon om prosjektet, om vannområdet og om miljøordningene RMP og SMIL. Etter dette vil gårdbrukerne få mulighet til å delta på et grupperåd og individuelle miljøråd. På både gruppe- og individuelle miljøråd vil det gjennomføres markvandringer. Dette er en god arena for å diskutere og utveksle erfaringer, og det vil være fokus på jordarbeiding, gjødsling, hydrotekniske løsninger, fangdammer og vegeterte buffersoner. I etterkant av individuell rådgivning vil Landbruksrådgivningen utarbeide en plan for miljøtiltak på den aktuelle driftsenheten og det vil være mulighet til å få hjelp med å utarbeide en SMIL-søknad.

Endelig rapport fra prosjektet skal leveres til vannområdet innen 1. april 2018.

Prosjektet er finansiert med midler fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Det har vært gjennomført miljøråd i vannområdet flere ganger tidligere, for å lese om dette klikk her.

 

 

Problemkartlegging Nordbytjernet

Problemkartlegging Nordbytjernet

Nordbytjernet ligger ved Jessheim i Ullensaker kommune, og er en grytehullsjø. Tjernet ble dannet for ca. 10 000 år siden da den store innlandsisen trakk seg tilbake. Store isfjell brakk av fra brefronten og noen av disse strandet og ble så helt eller delvis begravd av løsmasser som sand og grus. Da isfjellene smeltet ble det igjen noen forsenkinger i terrenget, og det er disse forsenkningene vi i dag kaller dødisgroper eller grytehull. Når disse har blitt fylt med vann får vi en grytehullsjø slik som Nordbytjernet.

Nordbytjernet er det vi kaller en meromiktisk innsjø som skyldes naturlig høye konsentrasjoner av mangan og jern. Det vil si at bunnvannet ikke blander seg med det øvre vannlaget, men holder seg i ro. Innsjøen har stor grunnvannsgjennomstrømning, men også innløpsbekker og utløpsbekker, noe som er uvanlig for grytehullsjøer. Det er helt spesielle kjemiske forhold i Nordbytjern, med høye konsentrasjoner av jern- og mangan. Dette er en næringsfattig innsjø, men til tross for dette er det en godt utviklet vannvegetasjon her med blant annet de rødlistede artene blanktjønnaks (Potamogeton lucens) og hornblad (Ceratophyllum demersum). Bunndyrsfaunaen er også rik med blant annet syv ulike arter av ferskvannsnegl og store forekomster av andemusling (Anodonta anatina). Denne sjeldne og særlig artsrike samfunnet i Nordbytjern gjør at vannet har nasjonal verdi, og sammen med andre meromiktiske grytehullsjøer på Romerike er de enestående i internasjonal sammenheng. I tillegg er Nordbytjern et godt likt bade- og tursted for Ullensaker sine innbyggere.

Påvirkning:

I dag er Nordbytjernet i det vi kaller moderat tilstand, og er påvirket av forurensning fra byer, tettsteder og landbruk. I tillegg har den fremmede arten vasspest (Elodea canadensis) etablert seg i vannet. Vasspesten er en trussel mot de sårbare artene i innsjøen. Det er også vist at innsjøen er påvirket av veisalt.

I følge forvaltningsplanen for vannregion Glomma skal Nordbytjernet oppnå minst god økologisk tilstand innen 2021. I utgangspunktet vil det si at den økologiske tilstanden må heves ett nivå fra moderat til god, men da fremmede arter automatisk trekker tilstanden ned ett nivå, må den økologiske tilstanden i utgangspunktet være på svært god, for at vi skal oppnå miljømålet.

Problemkartlegging:

For å finne ut mer om tilstanden i Nordbytjernet ble det derfor satt i gang en problemkartlegging i 2017. Faun naturforvaltning fikk ansvaret for denne kartleggingen og har i perioden mai-oktober 2017 utført månedlige prøvetakninger på det dypeste punktet i innsjøen. De har målt klorofyll a, pH, temperatur og turbiditet, tatt prøver av planteplanktonnet i innsjøen, og tatt vannprøver hvor det blant annet har blitt sett på fosfor, nitrogen og kalsium.

Den økologiske tilstanden ble i denne undersøkelsen beregnet til "svært god", men helt på grensen til "god". Den fremmede arten vasspest finnes i Nordbytjern, og på grunn av dette kan ikke den økologiske tilstanden klassifiseres til "svært god". Den endelige økologiske tilstanden til Nordbytjern ble derfor satt til "god" i 2017. Hele rapporten kan du lese her: 

Veien frem mot 2021:

Problemkartleggingen som ble gjennomført i 2017 gir oss et bedre kunnskapsgrunnlag om Nordbytjern. Videre oppfølging av tjernet vil bli vurdert i 2018.

© 2018 Vannområde Leira - Nitelva - Sekretariatet, Skedsmo kommune v/ Prosjektleder Line Gustavsen. Tlf. 66 93 83 06 - lingust@skedsmo.kommune.no