Problemkartlegging Nordbytjernet

Nordbytjernet ligger ved Jessheim i Ullensaker kommune, og er en grytehullsjø. Tjernet ble dannet for ca. 10 000 år siden da den store innlandsisen trakk seg tilbake. Store isfjell brakk av fra brefronten og noen av disse strandet og ble så helt eller delvis begravd av løsmasser som sand og grus. Da isfjellene smeltet ble det igjen noen forsenkinger i terrenget, og det er disse forsenkningene vi i dag kaller dødisgroper eller grytehull. Når disse har blitt fylt med vann får vi en grytehullsjø slik som Nordbytjernet.

Prøver i Nordbytjernet

Nordbytjernet er det vi kaller en meromiktisk innsjø som skyldes naturlig høye konsentrasjoner av mangan og jern. Det vil si at bunnvannet ikke blander seg med det øvre vannlaget, men holder seg i ro. Innsjøen har stor grunnvannsgjennomstrømning, men også innløpsbekker og utløpsbekker, noe som er uvanlig for grytehullsjøer. Det er helt spesielle kjemiske forhold i Nordbytjern, med høye konsentrasjoner av jern- og mangan. Dette er en næringsfattig innsjø, men til tross for dette er det en godt utviklet vannvegetasjon her med blant annet de rødlistede artene blanktjønnaks (Potamogeton lucens) og hornblad (Ceratophyllum demersum). Bunndyrsfaunaen er også rik med blant annet syv ulike arter av ferskvannsnegl og store forekomster av andemusling (Anodonta anatina). Denne sjeldne og særlig artsrike samfunnet i Nordbytjern gjør at vannet har nasjonal verdi, og sammen med andre meromiktiske grytehullsjøer på Romerike er de enestående i internasjonal sammenheng. I tillegg er Nordbytjern et godt likt bade- og tursted for Ullensaker sine innbyggere.

Påvirkning:

I dag er Nordbytjernet i det vi kaller moderat tilstand, og er påvirket av forurensning fra byer, tettsteder og landbruk. I tillegg har den fremmede arten vasspest (Elodea canadensis) etablert seg i vannet. Vasspesten er en trussel mot de sårbare artene i innsjøen. Det er også vist at innsjøen er påvirket av veisalt.

I følge forvaltningsplanen for vannregion Glomma skal Nordbytjernet oppnå minst god økologisk tilstand innen 2021. I utgangspunktet vil det si at den økologiske tilstanden må heves ett nivå fra moderat til god, men da fremmede arter automatisk trekker tilstanden ned ett nivå, må den økologiske tilstanden i utgangspunktet være på svært god, for at vi skal oppnå miljømålet.

Problemkartlegging:

For å finne ut mer om tilstanden i Nordbytjernet ble det derfor satt i gang en problemkartlegging i 2017. Faun naturforvaltning fikk ansvaret for denne kartleggingen og har i perioden mai-oktober 2017 utført månedlige prøvetakninger på det dypeste punktet i innsjøen. De har målt klorofyll a, pH, temperatur og turbiditet, tatt prøver av planteplanktonnet i innsjøen, og tatt vannprøver hvor det blant annet har blitt sett på fosfor, nitrogen og kalsium.

Den økologiske tilstanden ble i denne undersøkelsen beregnet til «svært god», men helt på grensen til «god». Den fremmede arten vasspest finnes i Nordbytjern, og på grunn av dette kan ikke den økologiske tilstanden klassifiseres til «svært god». Den endelige økologiske tilstanden til Nordbytjern ble derfor satt til «god» i 2017. Hele rapporten kan du lese her: 

Veien frem mot 2021:

Problemkartleggingen som ble gjennomført i 2017 gir oss et bedre kunnskapsgrunnlag om Nordbytjern. Videre oppfølging av tjernet vil bli vurdert i 2018.