Kartlegging av edelkreps

Kartlegging av edelkreps i vannområdet

Edelkreps

Edelkreps (Astacus astacus) lever i ferskvann og er i Norge utbredt på Østlandet fra Østfold til Telemark. Den er også satt ut enkelte andre steder i landet. Edelkrepsen blir opptil 17-18 cm lang, og foretrekker vann som ikke er for surt, og vann som er relativt varmt i sommermånedene. Den trives best på fast og steinet grunn, og er nattaktiv. Den spiser snegler, muslinger, forskjellige mark og litt planter.

I Norge er edelkrepsen sterkt truet, og den største trusselen mot edelkreps i Norge er krepsepest og signalkreps (Pacifastacus leniusculus). Krepsepest er en sykdom som skyldes en eggsporesopp og fører til total dødelighet hos edelkreps. Signalkrepsen er ofte bærer av krepsepest og har blitt satt ut ulovlig enkelte steder i Norge. Edelkrepsen kan smittes av krepsepest ved at signalkreps settes ut/sprer seg, at syk edelkreps sprer seg oppstrøms i vassdraget eller ved at fangstutstyr med smitte er brakt inn i landet av turister/fiskere. Krepsepest ble første gang oppdaget i Norge i 1971.

Andre trusler mot edelkrepsen er forurensning som forsuring, nedslamming og fysiske inngrep.

Prosjektet

Dette er et treårig prosjekt som startet i 2017 ved ett initiativ fra kommunene Lunner, Nittedal og Skedsmo. De gjennomførte en kartleggng av edelkreps i Nitelva., og i aktuelle sidebekker. Som en følge av dette valgte vannområdet å søke midler i 2018 fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus om å få kartlagt edelkreps også i Leiravassdraget, inkludert Kverndalsbekken/Tveia, Gjermåa og aktuelle sidebekker. For 2019 er det planlagt å søke om midler til en kartlegging i kommunene Rælingen og Lørenskog. Resultatene som kommer ut av disse kartleggingen vil gi kommunene og vannområdet ny kunnskap om edelkrepsbestanden og hva som kan gjøres for å styrke bestanden. Det vil derfor bli skrevet en oppsummerende rapport i 2020 om tilstanden til edelkreps i vannområdet.

2018

Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold har fått oppdraget med å kartlegge edelkreps i vannområdet i 2018. De vil starte med feltarbeid i august. Hvis du skulle observere teiner i elvene på dette tidspunktet, så vennligst la de ligge i fred.

Område

Leira: Det vil bli undersøkt opptil 15 stasjoner fra Leirsjøen i Lunner og til utløpet i Svellet. I tillegg vil det bli undersøkt opptil 10 stasjoner i sidebekker til Leira.

Gjermåa: Det vil bli gjennomført kartlegging på opptil 10 stasjoner langs hele Gjermåa, og sidebekker vil bli vurdert for om de er aktuelle leveområder for kreps. Det kan være mulig med opptil fem stasjoner i sidebekker.

Kverndalsbekken/Tveia: Her skal det være tilstrekkelig med fem stasjoner som velges ut ved å finne de tilsynelatende mest egnede stedene for kreps.

Metode

Det vil bli prøvefisket  med fem teiner per lokalitet, samt elektrisk fiske der det egner seg. Det vil bli brukt nyinnkjøpte teiner i prosjektet for å minimere risikoen for å spre krepsepest. I tillegg vil undersøkelsene starte øverst i vassdragene, og alt utstyr vil bli desinfisert/tørket før det flyttes mellom sidebekker. Som åte vil det bli brukt kyllingvinger som ikke utgjør noen smitterisiko. Teinene vil stå ute i ett døgn før de sjekkes for kreps.

Resultater

I september var Skedsmo kommune med ut for å se om det var kreps i de nedre delene av Leira. Her kan du se om det ble funnet noe eller ikke: Kartlegging av edelkreps 

Rapporten fra prosjektet vil foreligge i løpet av november 2018.

 

 

2017

Nitelva starter i Harestuvannet, som trolig bidrar med jevnlig tilførsel av edelkreps nedover i Nitelva. Edelkrepsbestanden i Nitelva er en naturlig bestand som er blitt svekket de senere årene, og Nitelva er definert som krepsepestførende vassdrag nedstrøms Rotnesfossen. For å få mer kunnskap om krepsebestanden i Nitelva og årsakene til at bestanden reduseres valgte kommunene å sette i gang dette prosjektet.

Utmarksavdelingen i Akershus fikk oppdraget med å undersøke krepsebestanden, og i september 2017 kartla de 15 stasjoner i selve Nitelva og 10 stasjoner i sidebekker. I tillegg tok de vannprøver på hver stasjon.

Metode

På hver lokalitet ble det fisket med 5 teiner og på enkelte stasjoner ble det i tillegg utført elektrisk fiske. Som åte ble det brukt kyllingvinger for å unngå risikoen med å overføre krepsepest eller andre sykdommer fra åtefisk. Teinene stod ute i ett døgn før de ble tatt opp. Hver kreps ble så målt, kjønnsbestemt og skallets hardhet ble vurdert. For å forhindre spredning av krepsepest ble det kjøpt inn nye teiner til undersøkelsene, og de ble desinfisert/tørket før det ble flyttet mellom sidebekkene.

I tillegg til å undersøke om det er kreps på de ulike stasjonene kartla utmarksavdelingen mulige trusler mot edelkreps på hver stasjon, samt for Nitelva samlet.

 

Resultater

I forbindelse med prosjektet ble det også laget en liten informasjonsfilm, den kan du se her

© 2018 Vannområde Leira - Nitelva - Sekretariatet, Skedsmo kommune v/ Prosjektleder Line Gustavsen. Tlf. 66 93 83 06 - lingust@skedsmo.kommune.no