Sommeren/høsten 2018 gjennomførte vannområdet en kartlegging av den fremmede vannplanten vasspest i Leira-vassdraget. I 2019 ønsker vannområdet å fortsette kartleggingen i Lunner og i Nitelvavassdraget. I dag vet vi at det er vasspest i 4 innsjøer i Lunner, og mange steder langs Nitelva, men vi trenger mer og ny kunnskap for å få ett helhetlig bilde. Konsulent og detaljene for prosjektet vil bli avgjort før sommeren. Begge prosjektene er finansiert med midler fra vannområdet.
Vasspest – Elodea canadensis
Vasspest er en vannplante som vokser helt under vann og har skudd som kan bli flere meter lange. Planten kommer opprinnelig fra Nord-Amerika og ble første gang registrert i Norge i 1925, og kom hit mest sannsynligvis som hageplante og akvarieplante. Vasspesten sprer seg med skuddfragmenter eller vinterskudd, og det holder med en plantebit på et par cm for at den skal kunne spre seg videre. Planten sprer seg lett nedover i vassdrag hvor den har slått seg til. Vasspesten kan føre til tette masser som gjør det vanskelig å benytte vannet til for eksempel bading, og den kan også føre til tap av biologisk mangfold. Den er blant annet nevnt som en mulig trussel for edelkreps.
2019
I 2019 har vannområdet jobbet videre med å få kartlagt vasspest, og i denne omgangen har det vært fokus på Lunner kommune. I Lunner er det flere innsjøer som skal nå miljømålet om god økologisk tilstand innen 2021, men innsjøene har blitt satt i moderat tilstand på grunn av tilstedeværelse av vasspest. Om det er det vi kaller en massebestand av vasspest i en vannforekomst kan man ikke sette økologisk tilstand for vannplanter som god. Det var derfor behov for en ny kartlegging i disse innsjøene, pluss i noen områder rundt for å finne ut hvordan situasjonen er i dag.
Resultatene fra kartleggingen viser at det kun er Svea som har det vi kan betrakte som en massebestand av vasspest i dag, i de andre innsjøene er bestanden mindre. For Mylla sin del er det behov for oppfølging, da lokalbefolkningen har informert om at det har vært mer vasspest i innsjøen enn det som var i 2019.
Hele rapporten kan du lese her:
2018
Det var et relativt stort område som vil ble undersøkt for vasspest i 2018. Store deler av Tveia/Kverndalsbekken er ikke et egnet leveområde for vasspest, men områder som er mer stillestående ble undersøkt, likeså en dam i nærheten. Leira ble undersøkt et par steder nord for utløpet til Tveia og ble i gjennomsnitt sjekket hver 5-7 km sørover. Vasspesten trives best i områder med roligere vann, og totalt ble 23 steder undersøkt inkludert Gjermåa, Isakbekken og kroksjøene Stilla og Ringstilla.
Metode
Feltarbeidet ble gjennomført i første halvdel av august, og hvert område ble undersøkt ved snorkling i 15 minutter. Dette er en effektiv metode som også minimerer sjansene for å spre vasspest. En erfaren botaniker og snorkler beveget seg i et sikk-sakk-mønster langs elvebredden. Tørrdrakt og snorkelutstyr ble desinfisert mellom hvert prøvepunkt slik at man ikke spredde vasspest videre.
I tillegg til feltundersøkelsene ble det i september tatt prøver av miljøDNA (eDNA) på 10 ulike steder for å sjekke om vasspest var til stede. Når plantene begynner å visne i september slipper de ut DNA til sine omgivelser, og dette kan da være sporbart i vannprøver. På denne måten er det mulig å finne vasspest på områder hvor man ikke har observert den visuelt.
Resultater
NIVA gjennomførte prosjektet som planlagt, og i midten av november var den endelige rapporten klar. De undersøkte 23 lokaliteter, og det ble kun funnet vasspest i Isakbekken i Skedsmo. Nordbytjernet i Ullensaker, Merkja og Svellet i Skedsmo ble ikke undersøkt da det er vel dokumentert at det finnes vasspest på disse lokalitetene. Det er gode nyheter at vasspesten ikke har klart å etablere seg flere steder i det undersøkte området, og det viktigste tiltaket vi kan gjennomføre er å informere brukerne av vassdraget om hvordan man skal unngå spredning.
Hele rapporten kan leses her: